Hvem er vi?

Bilde av Fordborsfjellet

Min samboer igjennom 17 år - Petter på 39 år, Stian på 14 år, Silje på 12 år, Anne-Liss på 37 år, Pyreneerhunden Junita på 4,5 år og hamsteren Gino. Sammen danner vi familien Bortne Mathisen, som bor i Malvik kommune i Sør Trøndelag. Vi bor i en enebolig i et tettbygd strøk, men håper etterhvert å finne et lite småbruk/ gårdsbruk med stor boltreplass litt ut i skogen. Vi er en svært dyreglad familie, som alltid har vært bitt av hundebasillen og barna er vokst opp med hund/hunder og andre dyr i huset. Hund er en kjempegøy og givende hobby, og barna ser ut til å arve hundegalskapen de også, heldigvis!! - Sannheten er vel sikkert egentlig at de ikke har noe valg ;o)

Bilde av Fordborsfjellet

23 Juli 2009

Vi har selv fått erfare at hund er terapi for sjelen, og nyter godt av denne herlige terapien i hverdagen, med turer i skog og mark, rolige kosedager og koselig samvær med andre hunder og hundevenner. Huset er alltid åpent for en hundeprat, og flere firbente venner er ofte på besøk- uansett rase ;o) Om dagen er mørk og grå og hverdagen ikke er så lett, så kommer alltid hunden og gjør alt for at du skal bli glad og i godt humør igjen- og det går hver eneste gang! Er det noe rart de kalles menneskets beste venn???

Bilde av Fordborsfjellet

Forbordsfjellet høsten 2006

Siden jeg var 7 år, har jeg alltid drømt om å ha et valpekull selv, oppleve fødsel, valpetiden og følge opp hvert enkelt individs utvikling. Jeg skrev stiler og historier på skolen om dette og ble vel etterhvert lærerens mareritt da temaet gikk igjen i alle mulige former og språk. Nå er drømmen endelig planlagt, og parring er bestemt! Dette er noe hele familien ser frem til med stor forventning, og selv om vi er «færske» i gamet, skal vi iallefall gjøre det aller beste vi kan, og vel så det!

Vi fikk i september 2008 godkjent vårt eget kennelnavn, Kennel PyrNita's. PyrNita's betydning, er rett og slett vår aller første pyreneerhund Junita- altså PYR-(JU)Nita, som for oss betyr svært mye. Vi har ingen planer om å oppdrette stort, men ha et og annet kull, alt ettersom om forholdene og foreldredyr ligger til rette for det. På ultralyden høsten 2008, viste det seg desverre at hun var tom. Etter et nytt forsøk nå i juni, håper vi at vår aller første kull, A-kullet, er på vei.