Junita

N S Uch  C u b i l o n ‘s   J u l i a   J o y e u x

FØDT: 25.desember 2004

MOR: N UCH Cubilon’s Helga Honnetete, alias Helga ( MultiCH. MultiV. Chenespace Beau Marcus, alias Marcus x CH Cubilon’s Chrocus Colleier, alias Ester)

FAR: Int I F SUISSE CH Philours ( Izard de Gabizos x Monursita)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Junita’s Stamtavle

OPPDRETTER: Hilde Dalos Aune, Kennel Cubilon, Kvål

HD: FRI A/A / AA: FRI A

HØYDE: Ca 72 cm

Junita kom som en skikkelig julegave på oss alle sammen, akkurat som «storebroren Stian» på to bein, gjorde 10 år tidligere. Fødselen startet kl 01.50 (akkurat som den gjorde til meg for 10 år siden) og klokken 07.30 var 10 valper født. Dessverre var det en valp som var dødfødt, så de ble 9 småtroll i kullet, 3 hanner og 6 tisper. Junita ble født som valp nummer 4, og veide rundt 400 gram. Tenk det, mindre enn en pakke smør!!

Gleden var enorm da vi fikk tekstmelding om at små nydelige pyreneervalper var født på Kennel Cubilon denne natten, og så på bursdagen til sønnen, dagen etter julaften. Tomheten etter «Doffen» var enorm, og det var derfor med stor glede vi trådde inn i ventetiden, samtidig som vi benyttet enhver anledning til å besøke valpene.

Båndet mellom oss og Junita var sterkt fra aller første stund. Junita var ment for oss, en forutbestemt gave, som vi hadde ventet på lenge. (Egen historie kommer). Og slik ble det. Junita var den aller første som møtte oss i valpekassen, og den siste som gikk fra oss. Båndet var der før vi fikk henne hjem, og det fortsatte.

Det var helt fantastisk å se disse nydelige nøstene vokse opp. Vi hadde aldri hatt pyreneerhund, og dette var bare et helt fantastisk kull å følge med på. Så mye endringer, og så nydelige hunder på en gang, og attpåtil var det ikke noe problem å se hvem som var vårt nye familiemedlem. Tiden i valpekassen var bare helt herlig, og vi koset oss alle sammen. Når jeg kom hjem, ville jeg nesten ikke vaske av meg valpelukten i det hele tatt. Dagene og ukene gikk altfor tregt. Helt forferdelig tregt! Vi besøkte Junita minst en gang i uken, og gleden var like stor hver gang vi kom, og tårene rant like raskt når vi gikk derfra- uten Junita med.

Det var en veldig spennende tid, og vi ble godt kjent med Junita i de 9 ukene før vi fikk overta henne, og hun viste tydelig at hun likte seg sammen med oss. Den tiden i livet var svært viktig, og fra dag 1 hadde hun stor tillit til oss.

Vi var på små turer og små bilturer før hun fikk komme hjem til oss, og hver gang vi måtte dra uten henne, var et mareritt! Jeg ville ha babyen min hjem.

 

 

På dagen de fylte 9 uker, var vi der og hentet henne hjem. Det var helt fantastisk, og familien ble komplett. Det føltes helt riktig fra første stund, uten tvil. Vi hadde fått oss en liten «isbjørn» og den hørte virkelig hjemme hos oss.

Nå startet en meget spennende tid, og hele familien tok med glede i et tak. Jammen ikke bare, bare å ha en valp i hus, og definitivt ikke kjedelig! Etter denne dagen, ble aldri dagene kjedelige mer.

Junita elsker vann, og hver eneste dag ble en badedag. I vannskåla, i søledammer, i regnet……. bare hun hørte vannet i springen, så kom hun løpende. Bade? Vasse? Plaske? Ikke sjelden klarte hun å lage badebasseng i gangen vår, og hadde det riktig så festlig. Valper er valper… 🙂 Hun sjarmerte oss i senk, og ble nok litt bortskjemt fra dag 1. Eller, som jeg velger å si, hun er ikke bortskjemt, bare veldig høyt elsket!

 

Vår beste Junita er familiens aller første egen pyreneerhund.  Etter å ha sett pyreneerhunden på en utstilling for ca 20 år siden, har vi endelig vår. Hun er herlig som få, og vet akkurat hva som skal til for å glede de rundt seg. Hun lever godt opp til navnet sitt, som betyr «Glad/ munter». Hun er stort sett alltid med oss der vi ferdes g blir sosialisert på det aller meste. Hun viser absolutt ingen tegn til å være redd eller skeptisk, og sjekker stort sett alltid ut av ting, om hun i det hele tatt orker å bry seg.

Junita var fra første stund veldig opptatt av sønnen i huset. Sønnen har en diagnose som førte til at han til tider var ganske urolig og ukonsentrert, noe Junita hjalp han med. Hun var fra starten av meget opptatt av hans dagsform, og på de urolige dagene, var hun straks ved hans side og passet på. Det fungerte aldeles ypperlig. De hadde stor glede av hverandre, og har det den dag i dag også.

Eksteriørmessig er Junita ei lett og høyreist, litt smal tispe som beveger seg med god drive og med flytende, lette og elegante bevegelser. Hun har vakre øyne, med sorte blinkehinner og et nydelig hode og uttrykk. Hun har masser av energi, og er ei fryktelig glad og livlig jente, og bærer sitt mellomnavn Joyeux godt- som betyr glad/ munter. Hun er full av fart og tar mer enn gjerne tar en «flygetur» innimellom. ;o) Hun har god anatomi med gode vinkler. Hun har meget bra pigment og fargen er hvit/ blaireau.

Junita har deltatt på lydighetskurs, er veldig lettlært, og er en morsom hund å jobbe med. Hun er veldig sosialt anlagt og er med overalt der ting skjer, med stor iver og interesse for hva som skjer, uten problemer. Hun er nyskjerrig som få, og en kløpper til å bruke nesen.. I tillegg har hun gjennomført og bestått Karaktertest, samt gjennomført Funksjonsanalyse hos Nidaros Brukshundklubb.

Vi gleder oss til hver eneste dag med vår nydelige Junita! Du passer perfekt i vår familie lille venn!

Du kan lese mer om Junita under «Vårt møte med pyreneerhunden».