Glede- og frustrasjon…

I dag var dagen med stor D!!!

Sokrates trodde ikke sine egne øyne når han så hvem som plutselig sto på trappa vår!!Ingenting gleder mitt hundehjerte mer enn når en hund viser ekstrem glede overfor sine eiere. En herlig bekreftelse fra en firbent over hvor høyt dens eiere virkelig er verdsatt. I Sokrates øyne kunne man klart og tydelig se gleden over å se mor og far komme for å hente han, og jeg lover, det kunne naboene HØRE også!! Lykkerusen var helt enorm, nesten slik at tårene trillet til oss tobente også. Enn at det er mulig for en firbent å vise slik ekstrem glede. Han hoppet og spratt, susset og snakka høylytt!!!

Innimellom er jeg sikker på at han sa: «Enn å sette meg igjen her….. Dårlig gjort! Fyyyy dere»

Men jeg fikk noen susser innimellom lykkerusen jeg også! Mens slusene åpnet seg (-eller, har de i det hele tatt vært stengt ???) var Sokrates opptatt med å ønske mor og far velkommen, det er ikke så lett å slutte med det når man først begynner vettu- og mor og far ble bare våtere og våtere, både av susser i hopetall- og regnvann i bøtter og spann! En overlykkelig Sokrates har mye å fortelle!   Sokrater danser og er i lykkerus over mamsen sin som har vært borte i hele evigheten, faktisk!!   Så kommer vi plutselig til FRUSTRASJONEN og dette bildet er tatt bare sekunder før den er et faktum.

Han løper og hopper, og plutselig begynner han å skrike de mest grufulle skrikene jeg trur jeg noen gang har hørt hos en hund. Virkelig vondlyd. Han kaster på kroppen og lyden skjærer igjennom marg og ben! HVA ER GALT?? Vi skjønner ikke hva med det samme, for han fortsetter å hoppe, og denne gangen i virkelig frustrasjon- OG smerte, uten tvil.. Noe er vondt. Jeg kaster fra meg mobilen, løper ned på grusen i barføtterne, og matfar iler til. Vi får se at Sokrates har fått kroken fra leiebåndet inn under øyelokket, og at denne kroken sørger for at øyelokket er dratt med og øyeeplet blottlagt- og i frustrasjon over smertene, klarte han nok ikke å roe ned, samtidig som han garantert ble stressa og redd. Vi tre fikk tilslutt roet han ned med å holde han helt i ro, og med en stor bamse i frustrasjon, er ikke det enkleste oppgave. Tove fikk opp og bort karabinkroken fra øyelokket, og Sokrates sank sammen i kroppen!!

FOR EN GRUSOM OPPLEVELSE!!! FOR EN GRUSOM OG HJERTESKJÆRENDE LYD!! En helt forferdelig opplevelse i all gleden, rett og slett! Heldigvis gikk det hele bra, og ingenting var i veien med øyet etterpå, men det er nok et bevis på at man må være oppmerksom på at ting skjer brått og brutalt innimellom og selv rakk jeg å tenke mye på de sekundene/ minuttene det hele sto på.  Og jeg må nok innrømme at jeg var helt skjelven etterpå. Det gjør jo vondt langt inn i hjerterota å se de firbente ha vondt!

HELDIGVIS GIKK DET BRA, SELV OM VI ALLE TRE FIKK OSS EN KRAFTIG STØKK!!!!

Vi har hatt noen flotte uker med Sokrates, og er glad for at vi fikk tilliten til å passe en høyt elsket firbent. Trekløveret har kosa seg sammen, og vi har hatt mange flotte turer. Vi har tatt masse bilder, og øvet oss litt på å kjede oss foran fotografen. Å innlemme en ekstra venn i flokken, er alltid meget interessant. Dyrene er som oss mennesker, det er ikke alltid kjemien stemmer overens. Junita og Razelle har tatt godt imot Sokrates, og selv om han fikk noen strenge og tydelige beskjeder fra Razelle om hvor grensen gikk, så han ut til å kose seg likevel. De har slappa av sammen, og jaga og fyra opp hverandre, sammen. Ingen bedre enn den andre. Jo, Junita er nok litt bedre enn de to andre, noe annet ville vært slemt av meg å sagt, men det er liksom «helt vanlig det», at hun er den rolige.. Selv om det er litt ekstra med en til i flokken, så har det gått utrolig bra, og vi har tilpasset oss alle sammen! Det er godt å vite når man er på ferie, at den firbente blir godt passet på- da får man det så mye bedre på ferie selv også!!

Tusen takk for tilliten med Sokrates og takk for lånet av en kjær og høyt elsket lykkepille!!