Prosjekt Livsglede

I dag var det «Livsglededag» igjen, og vi har hatt noen fantastiske øyeblikk der livsgleden har vært meget synlig for alle parter! I dag var datteren med for å se på den viktige jobben du`Razelle gjør for de hun møter på sin viktige runde rundt om på sykehjemmet.Vi starter med litt kontakttrening før vi går inn på sykehjemmet. Alltid greit å se at hun er «på nett» liksom… Det er ingen tvil. Hun vet hva hun skal, og er helt klar for å fremkalle smilet og gleden hos mange.  Vi rakk ikke engang å komme oss inn før noen gjerne ville snakke med og hilse på. Damen visste godt hva hunder likte, «å kløs på ryggen/ rompa er det beste de vet» sa hun, og du`Razelle snur rompa til og nyter kosen mens praten går ivrig. Denne koselige damen møtte vi for første gang i dag, og hun satte virkelig pris på vårt selskap og litt pelsterapi. En herlig følelse..  Så kom vi oss inn i korridoren på sykehjemmet, og her satt det mange å ventet på oss med glede i øynene. Det som er så utrolig herlig, er velkomsten vi får hver gang vi kommer på besøk. Det er alltid noen som smiler og hilser på oss, og alle viser en enorm glede. De ansatte er fantastiske og de pårørende setter umåtelig stor pris på at vi kommer innom å hilser på deres kjære.  Når vi gikk Besøkshundkurset, var det flere tester for å sjekke om hunden var redd for rullestoler og rullatorer.. Hun er ikke akkurat redd eller skeptiske til disse kan man si. Hun legger seg gjerne på ryggen for å bli koset med, uavhengig om det er en hindring akkurat der.  Når vi er på besøk, tilbringer vi gjerne litt tid på gulvet vi. Som en av beboerne sa på et besøk for ei stund siden, så hører vi hundefolk til på gulvet. For min del stemmer dette veldig bra, så vi sitter på gulvet sammen hver gang når vi er hos denne beboeren også.  Du`Razelle har alltid et øye på mor, og det er alltid noe spennende godbiter på lur i godbitveska. I dag ble det smårettsskinke fra Gilde og leverbiter i veska. Selsagt må det være litt ekstra når man er så utrolig flink! Det som er veldig koselig når vi har vært på besøk en del, er at vi vet hvem som virkelig setter pris på våre besøk. Selv om alle blir glade for å se oss, så er det de som har egen erfaring med dyr, som viser mest følelser. Det er ingen tvil om at våre besøk fremkaller følelsene de hadde for det dyret/ dyrene som har betydd mye for dem i fortiden, og det er utrolig koselig når de forteller om sine kjære dyrevenner som de aldri glemmer og som de har så mange gode minner om. Berøring av pels, er virkelig terapi. ALLE burde hatt muligheten til litt ekstra kos med en firbent lykkepille. Du`Razelle sprer herlig glede rundt seg og tar gjerne imot masse kos.  Det er et par av de som alltid har gitt du`Razelle litt ekstra godbiter på våre besøk. De glemmes ikke så lett 😉 I dag ble det en liten smak av kaffekosen, kanelbolle. Det falt virkelig i smak, og vedkommende har fått en kompis for livet.  Tigger?? Som besøkshund har man enkelte privilegier. Det skulle bare mangle ;O) Vi har et par beboere som vi ALLTID må innom å hilse på, og vedkommende blir virkelig glad for å se oss. Tvert vi kommer, skal han rett inn på rommet å hente godbitene han har gjort klar til besøket. Du`Razelle vet hva han skal, og setter seg ned å venter til han kommer ut fra rommet. Det er like populært hver eneste gang, for alle parter, ingen tvil om at det er ekstra livsglede å spore her altså.  Så begynner hovedpersonen å bli litt sliten, og det er på tide å takke for seg for i dag. Det er mye energi som blir brukt på en slik besøksrunde med enormt mange inntrykk overalt hvor hun kommer.  Vi har signert Livsgledekontrakten og ser frem til flere fremtidige besøk :O) I dag var datteren med på besøk for å se du`Razelle i aksjon, og hun sier det var veldig energigivende å se all den gleden alle sammen viser når vi kommer på besøk. Ikke minst føler man en enorm glede selv også, med at man har gjort en forskjell, og på frivillig basis har brukt verdifulle timer på besøk for å dele på hunden vår. Det var som om tiden sto stille litt, sa hun, og det er akkurat slik det føles. Når vi er på besøk, glemmer vi alt annet rundt oss, og er bare tilstede. Det er så viktig å kunne gi litt av det som betyr så mye for oss alle- tid! Når vi kommer ut, har klokka blitt altfor mange, alltid.

Det er ufattelig mange inntrykk for en hund å være på en slik plass, når man hører så mye bedre og lukter så mye mere enn oss. Det er utrolig mye å følge med på, og ting å passe på. Ikke minst så vil jo alle sammen hilse på og kose med. Det er ingen tvil om at det er slitsomt for henne, og at hun er utslitt når vi kommer ut, er det ingen tvil om. Vi går oss en liten tur etter at vi kommer ut, for å trekke litt frisk og god luft, så får hun slappe av resten av dagen og lade batteriene- en god jobb må belønnes med fred og ro etter hektisk aktivitet.

Heldigvis er hun veldig flink til å varsle fra når hun har fått nok for dagen- og da er det min jobb å ta signalene hun sender meg.Tusen takk til alle beboere, pårørende og ansatte for at vi blir tatt så utrolig godt i mot av alle sammen, alltid. Det er godt å føle at vi blir både ønsket velkommen og at vi har vært savnet. Det viser at jobben vi i denne besøkshundekvipasjen gjør, er verdifull og gull verdt for mange!

♥ TUSEN TAKK!!! ♥

PS: Den aller beste kommentaren i dag, var forresten verdt 10 points!!! Da jeg hadde datteren med, presenterte jeg henne selvsagt for de vi besøkte. Den ene av dem kom med klar og tydelig beskjed: «Er det der DIN datter??? Du er jo ikke gamle jenta selv jo»!!! :O) Haha!! Gjett hvem som fikk en ekstra klem og klapp på skuldra da- og toppscore i margen!! Den tok jeg med meg videre- for det ble da vel en liten del av min Livsglede i dag- og jeg ler godt ennå! Hihi.. Lett å sjarmere ser du!