Jeg reiser alene…..

I dag gjorde jeg noe jeg svært, svært sjelden gjør alene…. Jeg har nå, heldigvis kommet meg helberget ned på landjorda igjen, etter å ha vært i titusenvis av fot oppe i lufta..opp og ned flere ganger!! Jeg liker ikke fly, og spesielt ikke alene. Trives best med grunn under beina.

Gubben stakkars, har stort sett alltid hatt vondt i hånda eller i lårene sine når vi har vært på tur. Jeg er ganske sterk inne i et fly nemlig…spesielt opp og ned. Nå derimot, hadde det nok vært riktig flut å grepet tak i sidemannen i refleks for hver minste merkelige lyd- som helt sikkert skal være der…eller for den minste turbulensen..

Og når jeg endelig var nede, så skulle jeg jo opp igjen noen timer etterpå…

På Gardermoen var det venting og forsinkelser.. Jeg fikk god tid til å kikke litt rundt…og RETT foran meg på Elektrobutikken, sto AKKURAT DEN kameraveska jeg alltid har vært på jakt etter!!!! Og jeg har lett lenge!! Så absolutt på ALLE tenkelige butikker og nettsider!! Nå er den vår- ganske så rimelig og allerede tatt i bruk!!

Men man blir sulten av å være på tur… Jeg får sånn reisemage før jeg skal på tur…og spesielt når jeg er alene. Lite vits i å spise hjemme, får det ikke ned! Så jeg måtte ty til en matbit på flyplassen…. orket ikke noe mye mat- og ikke pølser, så valget falt på grov baguette med 2,5-3 skiver roastbeef, 2 sherrytomater, 4-5 rouccolasalat blader og litt pepperrot krem.. Kr.119,- takk, og  om du skal spise her koster det kr 6,- ekstra!!!!  WHAT???? Er det virkelig mulig??? Og det UTEN drikke, den kosta kr 33,-!!! Æ datt nesten sammen!!! kr 125,- for en bagutte?? Plutselig kom jeg på at jeg var glad jeg reiste alene!!! 125!!!  Og selvfølgelig måtte jeg spise ser…jeg var jo på flyplassen og ventet på avgng på et fly som til stadighet fikk ny tid!! Fyyyttikatta!! Den nye kameraveska vr jo kjempebillig i forhold!!

På den siste flyturen kom det litt følelser!! Jeg er sånn «røres til tårer raskt»- menneske.. Vi kjørte over byen der familien min bor. Der farmor, søskenbarn og andre kjære uvitende familiemedlemmer fikk tårer og tanker fra mange mange fots høyde over hustakene..for jeg så det meste klart og tydelig under innflygningen.. Og nok en gang tenker jeg på at det er steike dumt med en redningsvest under setet istedenfor en fallskjerm..  ;0)

Jaja… nede kom jeg!!

Og på flyplassen ble jeg tatt godt imot av min kjære venninne Anita<_33 nå="nå" venter="venter" herlige="herlige" dager="dager" og="og" lange="lange" netter="netter" med="med" kos="kos" jabbing="jabbing" først="først" til="til" ei="ei" venninne="venninne" så="så" br="br"> annen!

Heldige meg som har så gode venninner. <_3br>