du`Razelle på bytur

Det har vært Toilldag i Trondheim, og DER har vi vært. Typisk oss det, og finne på å dra til sentrum, når folk flest heller tenker at de burde holde seg unna! I dag var det Razelle som var så «heldig» å få bli med alene på bytur.Det var ganske fullt kaos i byen, men Razelle var seg selv lik, ingen problem på bytur nei. Vi tok en tur innom parken for å se på duene, Razelle kunne ikke brydd seg mindre. Så utrolig kjedelig å se på flaksende fjærkre.. Mamsen møtte noen kjente i byen og det tar som regel litt ekstra tid. DA er det bare å legge seg ned og vente tålmodig. Dessuten har vi blitt påmint om at det er viktig å lære hunden å kjede seg- og i og med at vi prøver oss på Besøksvennkurs, så tar vi treningen på alvor.Hun var iallefall utrolig flink til å kjede seg, lå helt i ro til vi skulle gå viderPå toilldager er det ikke akkurat lite folk i sentrum, så i dag brukte vi faktisk 45 minutter ned Nordre gate. Vi måtte ha noen «time out`er» for oss selv. Satte oss på en benk og bare så litt på livet rundt oss. Full kontakt hele tiden, utrolig gøy! Razelle var utrolig flink hele tiden, og viste klart og tydelig for meg når hun hadde fått nok. DA gikk vi tilbake til bilen, hun fikk litt vann og sovnet som en stein før bakluka var lukket.

Utrolig slitsomt med sosialisering i byen, selv for en stor du`Razelle.

♥♥♥

Jeg må si jeg er en meget stolt hundeeier når jeg går i byen med lykkepillene mine, enten det er med den ene eller med begge to. De er utrolig flinke, og ikke minst veldig stødige, rolige og trygge. De takler lyder og folk så lett som bare det, og er ikke redde for noe. I dag når jeg var på tur med bare Razelle, var jeg mer bevisst på å sjekke hvordan hun hadde det, og om hun hadde lyst til å gå motsatt vei tilbake til bilen. Men neida, hun var med, uten å nøle. Stolt som en hane der hun gikk, så virkelig ut som hun nytet tilværelsen på bytur alene med mor. Så utrolig masse flott oppmerksomhet, og så utrolig mye skryt. Flere fikk dele ut godbiter til henne, hun gledet mange mennesker på sin vei, og vi fikk hilset på mange i rullestol og flere som hadde rullatorer. Det var nemlig noe vi skulle trene litt mer på til neste Besøksvennkurs. Utrolig herlig å se at hun fremkaller smilet til mennesker vi møter på vår vei. Ikke minst så utrolig herlig å høre alle de flotte kommentarene som kommer underveis. Det gjør meg ufattelig stolt!!

♥♥♥