En positiv dag på Midtsandtangen <3

I dag var det friluftsforestilling på Midtsandtangen. «HAPPY MALVIK» ble arrangert og uten å ha sjekket fakta, hørte jeg at det var over 500 elever i aksjon i forestillingen. Det første jeg tenkte da, var at «Dit måtte jeg ta en tur med hundene»

– og det passet jo ypperlig på en slik flott dag!

Masse lyd og herlig folkeliv. Vi gikk litt rundt på området å lufta oss mens forestillingen var i gang..

Når forestillingen var ferdig, var det som å stå å se på en maurtue- og ganske så riktig, vi fungerte som en magnet.. Kjekt at mor var forbredt på lettere kaos og hadde lomma full av deilig bogskinke for å belønne flinke, rolige og avbalanserte hunder. Det vanket massevis av kos til begge jentene, og det er imponerende å se hvor dyktige mange barn er når de vil hilse på fremmede hunder. De fleste spør om de får hilse på, og venter til de får klarsignal, mange lar de få snuse på handa si først, før de klapper dem. Jeg prøver så godt jeg kan å rose slike dyktige barn, og da blir de somregel utrolig krye..

En av barna kosa massevis med Razelle.

Dette barnet fortalte at h#n hadde blitt «angrepet» av en slik hund tidligere på dette området- og vedkommende peket til stedet hvor «dette» skjedde.. Det viste seg at det var du`Razelle h#n snakket om. Vi hadde nemlig en litt kjedelig opplevelse en finværsdag for to år siden. Vi satt rett under en bakketopp og grilla, hundene var festet i hver sine jordskruer like ved oss. Plutselig kommer et barn løpende og hylende med en stor pinne i hånda, over bakketoppen og ned mot området der vi satt. Like plutselig vekket og skremte vedkommende både Junita og Razelle som lå intedanende å sov på ryggen- Razelle skvatt til, var opp på 4 labber på et par sekunder og løp raskt opp mot der barnet løp ned og bjeffet, samtidig som jordskruen, som var meget godt skrudd ned i jorda, løsnet.

Vi var fire voksne som fikk med oss opptrinnet, og fikk stoppet Razelle like raskt som hun løp opp- før hun kom nært barnet. Vedkommende ble dessverre – og selvfølgelig veldig skremt, og hylene ble endret til skriking. Dessverre ville hverken foreldre eller barnet prate med oss etterpå- til tross for at vi gjorde det vi kunne og beklaget virkelig hendelsen. Som hundeeiere kan man ikke garantere seg mot alt. Det er levende vesner vi har med oss, og som seriøse, tar man alltid sine forhåndsregler- og er ydmyke om ting ikke går helt etter planen.

Med denne tidligere situasjonen friskt i minnet,  varmet det virkelig hjertet mitt at dette barnet var veldig opptatt av Razelle- og hun av han. Jeg fikk fortalt at dette var «den» hunden, og vedkommende svarte «Er det, hun er jo så snill». De kosa og kosa- og jeg fikk samtidig fortalt litt om Razelle og hennes personlighet, samt forklart hva som skjedde den dagen vedkommende ble skremt av h#n. Mange sto rundt å lyttet interessert. Det gjorde utrolig godt at vedkommende ikke hadde blitt redd hunder etter den uheldige episoden, men heldigvis var barnet godt vant til hunder pga at de har hunder av stor rase selv også.

Dette var en kjempeflott opplevelse, og det føltes utrolig godt at vi fikk hilsa på dette barnet igjen. Som seriøs hundeeier, gjør man seg en del tanker og refleksjoner, og denne situasjonen for to år siden, var en svært ubehagelig opplevelse- man vil jo aldri at slikt skal skje.

♥♥♥

Etter den opplevelsen med jordskrue , har vi ALDRI festet hundene i de flere ganger.

Etter å ha blitt kosa med av XXXXX-antall hender, viste Razelle tydelig, med klart og tydelig språk: «NÅ er det nok», og jeg sa fra, at nå hadde hundene sagt fra, og at at de ikke ville ha mer oppmerksomhet- noe ungene respekterte med en gang.

Vi gikk til et stille og rolig område og satte oss ned litt- og hundene nøt stillheten. Herlige våren, hva er vel vakrere enn nydelige blomstringer overalt!! Det dufter helt herlig!! Elsker denne herlige og nydelige årstiden

Flinke jenter på Midtsandtangen. I dag fikk jentene og Sokrates lufta seg hver for seg. Først jentene når det var masse aktivitet på området, så ble det Sokrates sin tur når kaoset hadde roet seg litt mer.

Jeg må bare innrømme at jeg synes løvetann er en herlig og dekorativ blomst.

Roen har senket seg på Midtsandtangen.

Deilig stillhet og kosestund i herlig vårsol. Razelle nyter et kjedelig øyeblikk med en pinne, noe hun aldri gjør ellers..

Det er ikke nødvendigvis den lange skogturen som «sliter ut» hundene.

En kort tur nede på slike områder krever enormt mye av hundene, og etter denne turen var de helt utslitte. Flott trening, og utrolig bra sosialisering, om man klarer å tyde hundens signaler på en slik måte at det er forsvarlig!