ENDELIG, det er jo en evighet siden….

«Endelig!! Det er jo en evighet siden sist»!

– Den flotte velkomsten fikk vi da vi  kom på Brundalen Helse- og velferdssenter i dag <3 Ikke verst det, at noen synes det er lenge imellom, selv om det er under 14 dager siden sist vi var der . Jeg spurte hvor ofte vedkommende ville at vi skulle komme, og da fikk jeg til svar:  «Hver dag kanskje»?

Det var litt av et kompliment å få det. Utrolig gøy, og veldig givende med slike tilbakemeldinger. Det tyder på at jobben du`Razelle gjør, er meget betydningsfull, noe jeg ikke er et sekund i tvil om. Allerede før hun går inn, er hun klar over hva hun skal gjøre. Vi bruker mindre og mindre tid utenfor sykehjemmet, og vi bruker kort tid på å «få kontakt». Vi går ikke inn før Razelle er «påkoblet», som jeg selv kaller det. Jeg vil ikke ha med meg en du`Razelle på en så viktig jobb, uten å ha kontakt med henne, og selvsagt hjelper det masse med supergode godbiter.I dag sto det fiskekaker på «godbitmenyen», noe Razelle var veldig fornøyd over. Razelle har fått seg en skikkelig fan- og Razelle viste tydelig glede da han kom inn i rommet der hun var. «Han kjenner jeg,» virket det som hun tenkte, og logret mot han, mens han samtidig sier: «Der er du jo, deg har jeg ventet på», og dermed hadde de full kontakt!Elendig bildekvalitet, men det viser kontakten veldig godt. Razelle holder seg fast med klørne, og slik satt hun lenge.

På stua er hun et helt naturlig midtpunkt og ligger gjerne og viser seg frem til alles store glede. I dag ville en som var redd tidligere, hilse på henne skikkelig, og Razelle viste seg fra sin beste side. «Dette var ukas høydepunkt ja, dere må snart komme tilbake igjen». Det er nettopp slike givende kommentarer som gleder meg. Jeg VET hva dyr gjør med mennesker, jeg har erfart det selv, i hele mitt liv. Det å ha et levende vesen å stelle med, er gull verdt, samme hvilken art og størrelse.

Om man har evnen til å kjenne på denne følelsen, er den verdt sin vekt i gull! Ikke alltid like lett å følge med på hvor labbene er til enhver tid, men Razelle bryr seg ikke nevneverdig om det..

En slik stor hund, kan til tider virke veldig skremmende, men Razelle gjør seg innimellom så lita som ei mus, legger seg ned og tar villig imot litt kos i liggende stilling.. Tiden på sykehjemmet går så altfor fort, og vi skulle gjerne hatt mange flere timer og besøkt alle sammen- lenge. Men det er du`Razelle som bestemmer tid her, og når hun viser at hun har fått nok, da er det min jobb å avslutte besøket på en positiv måte, for alle.

Jeg vil jo ikke at hun skal bli lei!!Så ble det litt kosesøking i gresset utenfor sykehjemmet etter nok en flott jobb!! Så ble det full avslapning i bilen etterpå, og hun snorket høylytt, lenge! Flinke pia mi!

Nok engang er jeg kjempeimponert over Razelle og hennes flotte vesen inne på sykehjemmet. I dag kom det også en annen hund inn hovedinngangen når Razelle var i nærheten, men hun brydde seg ikke. Hun var jo på jobb!! Herlig!

Det gir en meget god følelse å ha spredd litt glede rundt seg i hverdagen!

Og det varmer jo et hundemammahjerte, at de sier «Kom snart tilbake»!!