På gledesbesøk.

Den første dagen i prosjekt «livsglede» som jeg og du`Razelle har valgt å bli med på etter at lykkepillen vår ble godkjent som Besøkshund i Røde Kors. I dag fikk jeg en telefon fra aktivitøren på Brundalen helse- og velferdssenter. Jeg var ikke så veldig langt unna, så jeg sa derfor at vi gjerne kunne stikke innom om det passet- og det gjorde det.

Razelle ble utstyrt med sitt besøkshundmerke, og så gikk vi inn sammen. Hun kjente seg igjen umiddelbart, og var trygg og helt rolig fra første stund. du`Razellen var så absolutt ikke en du`Razelle ;O) Hun sjarmerte aktivitøren fra første stund, og satt gjerne ved beina hennes mens hun hilste og koste med henne, i riktig du`Razelle kosestil. Dette er livet.

Så gikk vi inn en tur på den avdelingen som vi skal spre litt glede på, og reaksjonene og smilene lot ikke vente på seg. Trivelige ansatte ønsket oss velkommen, og det var selvsagt du`Razelle som ledet an sjarmøretappen her også. Det tok ikke lang tid før beboerne kom gående mot oss, et par av de med tårer i øynene. Man kunne straks se hvor glade de ble av dette besøket, og Razelle var roligheten selv.  Hun imponerte meg skikkelig faktisk.  Etter å ha sett oss litt rundt, gikk vi til den ene fellesstua. Her satt flere og smilte stort mot oss.

Den gleden i øynene er enorm og det levner absolutt ingen tvil om hva de synes om besøket.  Razelle gikk rett bort til en koselig mann som satt med tårer i øynene. Han hadde nemlig hatt hunder selv og satte stor pris på besøket. Herlige Razelle la hodet i fanget til mannen og lot seg veldig medvillig klappes og koses med. Imens sitter det flere rundt som gir uttrykk for at de også vil ha litt… så vi deler litt på kosen. Razelle er rolig og imponerende dyktig.  En av beboerne begynner å rope og hyle litt ekstra på et annet sted i stuen, Razelle bare løfter blikket og legger hodet sitt i et annet fang.  Så har vi plutselig hilset på alle i stuen, takker pent for oss- og går videre.

Tiden flyr raskt, og aller helst burde vi gått ut nå, men vi stikker innom en annen stue for å si hei også- og Razelle leder an.  Det er middagstid- og det lukter deilig av kjøttpuddingen synes hun. Likevel er det flere som tar seg god tid til å hilse på Razelle- meg bryr de seg ikke noe særlig om… Hihi… Merkelige folk altså ;O) Razelle sitter pent å ser på folkene rundt seg- og en dame faller. Razelle sitter som støpt i gulvet å følger nøye med. Det gikk heldigvis bra.  Vi takker pent for oss og ønsker god middag og får en koselig «Velkommen tilbake» hilsen tilbake.  Razelle labber stolt avgårde, til tross for spennende tinger og deilig duft av mat.

En av pleierne ble kjempe imponert av du`Razelle helt fra hun kom inn igjennom døren og klarte ikke helt å ta øynene fra henne. Kjempegøy med slik reaksjon- og klart, jeg ble ikke mindre stolt av lykkepillen min.  Jeg fikk selvfølgelig tillatelse til å dele bildet på nett også. 

Rolig i korridorene nå, når alle sitter å spiser,  tror nesten at Razelle synes det ble litt kjedelig, egentlig..

Så satt vi litt ute i korridoren igjen for å avtale våre besøk litt nærmere. Razelle slo seg straks til ro, og lå bare å så litt rundt seg. En av de mest ivrige beboerne sto ved døra og beundret Razelle igjennom glasset og viste svært tydelig hva hun syntes om henne. Helt utrolig herlig å se reaksjonen, og gleden det ga henne. Fantastisk å se hvor mye dette prosjektet betyr for enkelte- og det allerede ved vårt første besøk. <3

Razelle imponerer virkelig!! Så utrolig rolig og avslappet! Herlig!

Jeg sa til aktivitøren når vi satt og pratet litt, at jeg ville gjerne ta med meg  Razelle en runde i heisen før vi gikk, slik at vi får med oss litt ekstra trening. Straks vi reiste oss, gikk Razelle selv mot heisen og stilte seg foran den- jeg trykket på knappen og Razelle gikk rett inn, uten å bry seg. Her så hun rolig på seg selv i speilet, snuste litt rundt, tittet ut når vi var på toppen, før hun kom inn å satte seg ned igjen..

Når vi var nede igjen, virket det som hun var helt klar for en ny runde igjen, men da sa mor «stopp» ;O) Tiden flyr i godt selskap, så nå var det på høy tid å komme seg ut å få luftet inntrykkene til den to- og firbente ekvipasjen litt!! Dette var virkelig et utrolig givende besøk- og en fantastisk flott jobb å gjøre.  Razelle og jeg har gjort en god gjerning i dag, og jeg vet jo selv hvor mye det betyr for meg å ha hundene i hus. De er lykkepillene mine!

I dag har Razelle vært en stor LYKKEPILLE- for mange!!

Det blir gøy å se fortsettelsen- og datoen er allerede avtalt!

Takk for oss for denne gangen!